I årevis var jeg den typiske »altfor opptatte«. Jeg takket nei til den ene invitasjonen etter den andre, fordi jeg heller ville bruke tiden på å jobbe, alene, og komme videre med prosjektene mine.
Det synes ikke med en gang. Helt til du en dag løfter blikket: vennene har sluttet å invitere, båndene har sluknet uten en eneste krangel, bare av stillhet. Og når ensomheten til slutt rammer, når du vil tenne opp igjen de vennskapene du satte på pause, oppdager du at det har blitt vanskelig. Det var da jeg forsto én ting: å bygge opp en sosial krets igjen kan ikke improviseres, det må jobbes med.
Det jeg gjorde, helt konkret
I stedet for å gå rundt med dårlig samvittighet, gjorde jeg det jeg kan: å forske. I flere måneder samlet jeg de seriøse vitenskapelige studiene om vennskap og sosiale bånd, arbeidene til Jeffrey Hall, Robin Dunbar, Leon Festinger og Robert Zajonc, blant andre. Og jeg brukte dem, på ordentlig: jeg vekket til live utslitte vennskap og skapte nye.
200-timersmetoden ble til av dette. Det er det jeg skulle ønske noen hadde rakt meg den gangen: denne forskningen omsatt til konkrete handlinger, der hver modul følger den samme røde tråden, å bruke tid bevisst på å bygge og styrke båndene sine.
Enten ensomheten var villet eller ikke, er den ingen skjebne.
Min overbevisning
Jeg tror ikke vennskap er en gave forbeholdt noen få. Det er en ferdighet, bygd av timer og gjentatte gester, og alt som er en ferdighet kan læres. Det er nettopp det dette handler om, det jeg deler her: en klar, ærlig metode, med 30 dagers pengene-tilbake-garanti.