Vi snakker om karisma som en gnist man enten har eller ikke. Det er falskt. Karisma er et sett signaler som andre oppfatter, og de signalene kan trenes, slik man holder seg i form. Du trenger ikke endre personligheten din, bare forstå hva du skal handle på.
Hvorfor vi misforstår karisma
Klisjébildet av den karismatiske personen er den utadvendte som snakker høyt og trekker til seg all oppmerksomhet. Det er en karikatur. Mange dypt magnetiske mennesker er rolige, jordnære, til tider reserverte. Det som gjør dem minneverdige, er ikke lydstyrke, men kvaliteten på nærværet deres: måten de lytter på, måten de får den andre til å føle at vedkommende betyr noe. Stille karisma finnes, og den er ofte mer kraftfull enn den høylytte.
De to tingene folk leser av deg
Forskning innen sosial kognisjon (Susan Fiske, Amy Cuddy og Peter Glick) viser at vi bedømmer andre først langs to universelle dimensjoner: varme (vil du meg vel?) og kompetanse (er du i stand?). Å være karismatisk betyr å få begge til å merkes på én gang: nok varme til å være trygg, nok substans til å være interessant. De fleste heller bare til én side. Du kan lære å føre de to sammen.
Og fremfor alt: karisma kan læres
Det er det mest befriende punktet. Forskerne John Antonakis, Marika Fenley og Sue Liechti isolerte konkrete »karismatiske taktikker« (å fortelle historier, formidle overbevisning, signalisere oppmerksomhet) og viste at de kan læres bort: trente personer oppfattes deretter som tydelig mer karismatiske. Med andre ord handler det ikke om herkomst, men om gester.
Hevarmene å handle på
Uten å forsøke å bli en annen gjør tre hevarmer nesten hele jobben:
- Ekte oppmerksomhet. Å stille spørsmål, særlig oppfølgingsspørsmål, hever tydelig hvor godt folk liker deg (studie av Karen Huang med kolleger, Harvard). Ofte er den mest karismatiske personen i rommet den som lytter best.
- Ikkeverbalt nærvær. Før ordene merker folk blikket ditt, stemmen din, roen din. Disse signalene kan stilles inn, og de veier tungt i inntrykket du etterlater.
- Litt eid menneskelighet. »Pratfall-effekten« (Elliot Aronson): en liten, innrømt tabbe gjør en kompetent person mer likt, ikke mindre. Perfeksjon skremmer; ufullkommenhet trekker folk nærmere.
Hvor du begynner
Karisma utstedes ikke på én kveld, men den bygges gest for gest, ut fra det du allerede er: nysgjerrigheten din, varmen din, måten du ser på. Det er nettopp løftet i guiden »Å være sympatisk og karismatisk kan læres«: å gjøre disse hevarmene om til enkle vaner, uten maske og uten forføreriske triks.